Den tredje dagen !

 

 

Intet nytt under solen, hva denne morgenen gjelder.  Grus og singel klokken 0545 og så drar vi av gårde.

Boro er igjen klar for og spore opp en påskutt gris. Annar har fått førstevalget på og velge post siden han er den eneste som ennå ikke har skutt noe. Han tar en post som han har brukt før, en post han sier han har en god følelse for, men det er ikke skutt dyr der før i uka så jeg er skeptisk men, men, men. Annar mener og ha sett en warthog ”rugg” der og da går han for den.

 

Gunnar er i smygjakt mode og drar ut sammen med Alfred for og se etter Gemsbukk. Hans har og så en jobb og gjøre i dag. To griser på avveie skal komme til rette før han kan starte dagens jakt, så han drar ut sammen med Pierre og Tuna for og prøve og finne grisene. Jeg skal prøver meg ved et ganske stort vannhull. Her er det en liten hytte på ca fem kvadrat meter som utgjør posteringen.  Det er tre små vinduer som gir et begrenset utsyn så jakta er litt ”klaustrofobisk”.

 

Jeg har tenkt og jakte  Bushbuck  og dette skal da være et bra omeråde. Har tatt med TC\`n , men begynner og blir lei av og dra den med. Jeg er helt ”hekta” på ”casullen” så det skal mye til før jeg bytter nå. Dessuten har Pierre fått blod på tann, så fra i morgen overtar han 444 TC`n og skal prøve seg med den.

 

Sola begynner og vise seg i horisonten og det er allerede et yrende liv på utsiden. Bavianforeldre oppdrar de små på en måte som hadde fått barnevernet til og gå av hengslene. Det hagler ørefiker og ”småttingene” vrææææler så det skjærer i ørene. 100 meter bak meg hører jeg noen Bushbukker. Ser de ikke, hører bare den karakteristiske host/bjeffingen.

 

Nede i dammen er det krokofanter. Ser en Impala skrott ligge halvspist på andre siden og kanskje forsetter den måltidet mens jeg sitter på post ?. Klokka er blitt 0900 og ingenting skjer. Siden jeg ikke finner meg til rette i hytta kan jeg like gjerne begynne og smygjakte litt på egenhånd. ”Intet våger intet vinner.” Som sagt som gjort, jeg smyger meg ut og finner vindretning før jeg begynner og bevege meg sakte opp mot vind.

Føler meg litt klønete, er ikke mulig og gå stille det knaser i tørt gress og småstein. Jeg bestemmer meg for og gå i slow motion og bruke kikkerten. Jeg ser en Bushbuck geit beitende 70 meter foran meg. Jeg kommer meg sakte nærmere, men stopper opp på 40 meter bak et kjerr. Ingen vits og gå nærmere, skal jo ikke skyte geita så jeg blir bare stående og avvente om det kan være andre dyr i nærheten. En bavian familie har oppdaget meg og titter nysgjerrig på meg. Fordi de ikke  laver  noe uvesen ( for en gang skyld), så oppdager ikke geita meg. Nå ser jeg en stor bukk til venstre for geita ca 100 meter unna så jeg begynner og smyge meg på alle fire. Passer på og ha noen kjerr mellom meg og bukken hele tiden, den løfter stadig hodet opp og ser seg rundt. Jeg har sett meg ut en busk som jeg smyger meg bort til, bak den busken vil jeg få et ca 60 meters skudd litt skrått bakfra. Jeg er fremme ved busken og reiser meg opp med ”casullen” i ferdigstilling, akkurat tidsnok til og se bukken beite seg inn i tetta. Helt bortkastet og prøve seg videre, det er helt åpent landskap og bare grov stein som bråker noe helt for jæ…. .

 

Blir stående og deppe en stund før jeg skal til og gå tilbake til ”hytta”. I periferi synet ser jeg plutselig noe og ”fryser”,  80 meter rett venstre kommer det ut en bukk og så en bukk til. Begge er ”bare” middels store men jeg bestemmer meg for at hvis jeg greier og smyge meg inn på skuddhold så er den ene min. De beiter sakte bortover ”skogskanten” så jeg prøver og komme meg litt på oversiden for og avskjære dem. Jeg har ikke noe dekke mellom meg og bukkene så jeg beveger meg bare når de er nede og beiter, når de ser opp står jeg som en saltstøtte og stoler på camoen. Det ser ut til og virke for de er rolige og beiter videre. Nå er jeg på 50 meter men har ikke noe støtte for revolveren.  jeg føler meg også litt skjelven etter snart en halvtimes smygjakt på bukkene. Jeg har ikke turt og løfte ”casullen” så jeg vet ikke hvor stø jeg er,  jeg bestemmer meg for og ”ta av” 10 meter til før jeg skyter.

Plutselig er første bukk lei av og beite og begynner og gå  skrått fra meg, men før jeg får summet meg dreier han av og kommer skrått mot meg  med hodet høyt løftet.

 

 Hva i hel… gjør jeg nå, han har passert 40m og hvis jeg ”løfter” nå må`n jo se meg og da er han vel over alle hauger før jeg rekker og ”line” opp sikten. På 30 meter ser han bort et lite sekund og jeg brå løfter ”casullen” før han ser tilbake. Er ikke helt stø, jeg kan kjenne pulsen hamre i tinningen og ser at forsiktet er litt urolig. Jeg lar`n  komme 10 meter til, det er bedre og miste bukken enn og skade skyte. Det er helt utrolig !, han er på 20meter og har ennå ikke oppdaget meg, pulsen har slett ikke roet seg tvert om, men på 20 meter er jeg sikker. Legger siktet en halv meter foran og i det brystet ”går” inn i siktebildet  skyter jeg.

Ser med en gang at skuddet er godt, det spruter lungeblod ut av inngangshullet og bukken går 10 meter før den blir stående i noen sekunder, for så og tippe over ende.

Jeg vet der og da at selv om det kanskje kommer til og dette større vilt for ”casullen” utover uka vil denne Bushbukken sannsynelig vis være det største trofeet jeg kommer til og ha med hjem, det er noe spesielt ved og gjøre hele ”jobben” selv !.

 

Jeg tar bilder og begynner og tusle litt forsiktig rundt, det er ennå en time til jeg blir hentet. Det piper litt i ørene og jeg forbanner meg på at det må bli en løsning på hørselvern problemet. Jeg går jo med bøyle rundt halsen, men den har en tendens til og henge seg opp i camo maska så i kampens hete blir det til at den blir droppet.

 

Jeg kommer inn i et område hvor jeg ser det har gått Vannbukk , så jeg blir litt forsiktig. Etter 150 meter smygjakt ser jeg ingen vannbukk, men jeg ser en flokk perle høner ved et vannhull.

Jeg har flere ganger tenkt på og skyte en men pga at jeg har ventet på andre dyr har jeg ikke villet forstyrre med unødig ”smelling”. Jeg kommer meg inn på 70 meter men da er det også slutt, jeg blir oppdaget og holdes under oppsyn.

Jeg dreier tønnen et hakk og en 325gr Lyman ligger under hammeren, Denne ladningen har jeg skutt mye med og vet at den går midt i på 70 meter. Sikter på en ”vaktpost” som strekker hals og blir godt synlig. Føler meg ”stø som fjell” og lar skuddet gå.

Flokken tar av og ingen ligger igjen. Fa… igjen glemte jeg ”bøylen” og det piper  i venstre øret.

Jeg tusler i samme retning som flokken fløy og sannelig ligger ikke høna  under et tre noen meter borte. Godt fornøyd med dagen så langt går jeg tilbake til posthytta. Det er blitt varmt så jeg setter meg i skyggen av hytta og slapper av.

Jeg sitter og ser etter ”diller” men det er ikke noe aktivitet bortsett fra en gåse familie som tusler rundt . Så !, litt til høyre på andre siden av dammen ser jeg et dyr som passerer mellom buskene, ser ut som en Impala, men er ikke sikker. Dyret kommer nedover mot dammen for og drikke og nå kan jeg se at det er en Blesbukk. Bukken er tydelig nervøs og tar ikke mange skritt av gangen. Det er noe rart med den, ser litt mager ut og nå ser jag at den har en kraftig horn deformasjon. Høyre horn ligger fra skallebenet og nedover høyre øyet.

Både  blesbukk bukk og geit har horn.  På 50 meter kan jeg se gjennom kikkerten at det er et hanndyr. Han er alene, tydeligvis utstøtt av flokken. Jeg har planer om og jakte Blesbukk men har gjort mitt på denne morgenøkten så jeg bare følger med. Jeg bestemmer meg for og spørre Pierre om han kjenner til denne bukken, for min del ville den vært et fint dyr og jakte på. Ingen ”trofé bukk ” men en kuriositet. Bukken tusler unna og bare minutter senere kommer Pierre og henter meg. Pierre kjenner til Blesbukken med det bøyde hornet, den er utstøtt og får ikke lov til og beite sammen med resten av blesbukkene på lusanne åkeren, derfor er den i dårlig kondisjon. Jeg nevner at jeg vil postere på den senere i uka.

 

Gunnar står på bilen og kan fortelle at ”grisen” fulgte mønsterpliktig de andre grisene og hadde gått ca 100 meter.

Skuddet hadde penetrert begge boger så sporing på blod gikk greit. Ellers har han sett en Gemsbukk men kunne ikke for sitt bare liv avgjøre om det var et hann eller hunn dyr. Etter litt rådføring med Pierre er han ganske sikker på at det var et hann dyr. 

Ved neste post plukker vi opp Annar. Jeg kan se at Pierre er spent, men nei Annar har ikke skutt noe. Han har sett tre bushgriser, som er en liten rødbrun gris uten noe særlige tenner. Pierre er helt oppgitt og spør “why in the hell did you not shoot one” Annar svarer at han ikke vil skyte bushpig han vil ha Warthog. Pierre ser så trist ut at man skulle tro at det var skjedd en tragedie , ingen tvil om at han ønsker at alle skal trives og få felt noe. ”Next time” sier Annar og så kjører vi videre for og plukke opp Hans.

Hans har funnet den ene grisen, den hadde bare gått de vanlige meterne. Trofé bildet  må arrangeres litt fordi Sjakaler har spist opp halve grisen i løpet av natten. Grisen med ”antennen” er som sunket i jorden. Det var ikke annet og vente. Det blir bestemt at Hans skal postere på samme sted i kveld, for hvis grisen er skadet vil den sannsynligvis komme for og drikke, men det mest sannsynlige i flg Pierre er at den har skubbet ut pilen og forsetter som før.

 

Tilbake i campen treffer vi Line som har brukt morgenen til utflukter langs Limpopo elven.

Vi lunsjer og bestemmer oss for og drøye en time før vi drar ut igjen. Det er helt herlig og sitte i skyggen fra ”uthuset”, se utover Limpopo elven og nyte en iskald boks øl. Det ligger flere bøker om Afrika vilt på bordet, så vi leser litt og diskuterer litt løst og fast om våpen, kalibre, dyr vi ønsker og jakte på etc.

Vel ”nok er nok” slappe av er ok, men det kan vi også gjøre hjemme så vi gjør oss klar for ettermiddags økten.

Jeg går for en Warthog plass hvor det også er sett Sebra og Impala.

Jeg sitter i jakttårnet og svetter, har rigget videoen mot vannhullet. Skulle så gjerne hatt en jakt situasjon til websia, men det er ikke så enkelt og greie det alene.

Jeg har bestemt meg for og bruke Contenderen på denne økta, kan jo ikke la den ligge helt ubrukt heller. I morgen skal Pierre ut og jakte med den så dette er siste sjanse. Der kommer en ”sværing” !!. En ordentlig rugg av en Warthog, med lange tenner som krummer seg i en bue. Den stopper i utkanten av plassen, men det gjør meg ikke en døyt. Holdet er 70 meter og det er bare blåbær for Contenderen. Jeg reiser meg forsiktig for og få støtte fra et tre. ”Pang !!!!” det er ikke Contenderen men en planke i jakttårnet som gir etter og det smeller som et pistolskudd, grisen har tent alle trinnene i rakett motoren og det er bare en støvsky igjen. Jeg er forbanna, det var en kjempegris langt større en de som er felt før.  Jeg tramper noen ganger i planken før jeg innser at det ikke går an og ”avstraffe” et ulydig jakt tårn. Setter meg og venter, det er jo en mulighet for at den kommer tilbake. Det begynner og skumre og  jeg hører bilen komme, hva i hel… sur som jeg er fra før av hjelper det ikke at Pierre kommer alt for tidlig for og hente meg. Jeg prøver og forklare på middelmådig engelsk at jeg slett ikke er glad for og bli hentet inn før det er  mørkt. Pierre forklarer at det er i beste hensikt, han har sett en Kudu flokk på syv dyr hvorav tre bør være over 54”. Fordi han vet at jeg er spesielt interessert i Kudu har han kommet for og hente meg. Jeg kjenner jeg rødmer og ber om unnskyldning for utbruddet og prøver og forklare om kjempegrisen som stakk.

Vi smygjakter en time men så er det for mørkt, men spennende er det og vite at det går Kudumonstere der ute.

Annar er først på hente runden, jeg forteller Pierre at jeg har hørt skudd men er ikke sikker på retningen. Vi kjører bort til Annar, men der er ikke noe dyr. Geipen til Pierre detter flere hakk og nå er også jeg deppa. Vi står og snakker litt da Pierre plutselig får øye på en Warthog rugg som ligger stille ved vannhullet og vi skjønner umiddelbart at vi har vært utsatt for en ”praktical joke” og stemningen skyter i været. I motsetning til alle de andre grisene har ikke Annar sin gått en meter,  45/70 Contenderen med 300gr Nosler Partition har lagt den ned på stedet( jeg tror personlig dødeårsaken er sjokk som følge av smellen fra rekylbremsen).

De andre har ikke sett noe særlig, men alle er glade for at Annars ”forbannelse” er brutt.

Resten er nå rutine. Bilder taes, middag spises litt diskusjon angående morgendagen over en Cognac og så er det køya.

 

DAG 4