Dag 3

16.06.2003

Det er igjen morgen og bek mørkt. Tar en vekkerunde i trusa før jeg selv trår i tøyet. tynger  belte med FA`n og en god porsjon bly. Har også med en 3,5" Kershaw jakt kniv som jeg på tross at den har vært med alle år ikke har blitt brukt til stort mer enn og pirke ut noen torner. I og med at all flåing gjøres av profesjonelle blir det lite og bruke kniv til, men den hører med. I år skulle den også få se litt action ved en senere anledning. 

Først på agendaen i dag er en tur til skytebanen. Tre bom i går  lover ikke godt selv om både Impalaer og Vortesvin  nok lovpriste Ivo`s Afrika debut. Ben Filmet skuddet  på Vortesvinet i går og etter og ha sett videoen er det helt klart en grov bom. Jeg har vel større tro på at det er Afrika nervene enn TC`n som er skylden i gårsdagens bomskudd, selv om det skal sies at denne TC`n har hatt en lang og kranglete karriere . Som regel har  skytebane besøkene bekreftet at våpenet går rett på +- 5cm. Tar allikevel med meg Maximum Moa pistolen (30BR) som er mitt andrevåpen i år. Kombinasjonen 30BR fallblokkpistol og 4X Leupold kikkert er uslåelig. Nesten rått parti. Har skutt en mengde skudd med denne på alt fra 25-200 meter og den bare går!!. 23mm gjennomsnitt samlinger på 100 meter sier sitt!! Hvis det mot all formodning skulle være noe galt med Ivo`s TC er det bedre at han overtar min MOA enn og forske på sin TC. MOA patronene er ladet med en 130gr Hornady ssp kule (single shot pistol) med 33.6gr Vith N133 krutt. Maks ladning med halspressede hylser var faktisk på 34.5gr, men for og sikre enkel ekstraksjon av hylsene valgte jeg og fullpresse hylsene for og da måtte jeg ned et helt grain (kruttet rant over hylsehalsen!). hastigheten var originalt hele 2330fps fra 10" løp noe som er meget kvikt. Faktisk  viste kulene fra de første dyrene jeg skjøt med denne kombinasjonen at det gikk på grensen. Selv om kule og bly holdt godt sammen var kulene nesten vrengt, så og gå ned 1 grain og kanskje litt til på ladningen kan nok senere lønne seg før og ikke risikere for rask åpning og tidlig bly/mantel separasjon. Med 33.6gr ladningen ligger hastigheten på 2250fps.

 En annen løsning er og teste kuler beregnet for riflehastigheter. Boro eller var det Gunnar? brukte Nosler Ballistic tip i 30 cal i fjor i TC 30/30 Winchester og det med godt resultat. Amerikanerne har skutt mye riflekuler i TC`ne sine men de er allergiske for løp under 14" så det er ikke bare og kopiere deres tester. En rifle kule med høy ballistisk koeffisient må ikke få slippe inn i en dyrekropp uten og ekspandere. Ettersøket kan bli langt og krevende. En Rev jeg skjøt for et par år siden med en 6.5 hulspisskule gikk ned i smellen, men måtte senere avlives "på nytt". Kulen hadde ikke åpnet og det var kul umulig og finne noe blod og istykkerskutt vev ved partering. Kulen hadde på grunn av sin "slanke" form og lave hastighet bare "svuppet" igjennom.

På Banen:

               Vi venter på lyset. Mens Ivo og jeg står der fylt til randen med yoghurt og "grøsj" fra morgenens frokost, kommer solen sakte og sikkert opp mot horisontlinjen. Til stadighet kommer det Vortesvin over skytebanen. Tydelig at det er en transport etappe over banen for det er verken vann eller noe og spise her. Ved synet av oss legger de inne et gir til og forsvinner. Ivo rigger seg til og slipper en fortung .44mag ned i løpet. 300gr bly lobbes mot skiva i moderate 1300fps (mer trengs ikke hvis det ikke er stort storvilt som skal jaktes).

Skiva, en 20cm papptallerken på 50 meter står helt urørt! 70cm til høyre for den slår en støvsky opp!! Ivo rister oppgitt på hodet. Skuddet er skutt fra benk med sandsekker så det er ikke snakk om sleiv skudd. Flere skudd bekrefter at noe er riv ruskende galt med Aimpoint eller montasje. Sjekker montasjen, som ser helt ok ut så det må være Aimpoint`n som har "tatt kvelden". Det blir i så tilfelle det fjerde rødpunkt sikte denne TC`n har på samvittigheten. Ivo blir forbanna, men jeg blir oppi det hele litt lettet.

Enklere og skaffe en pistol som fungerer på kort varsel enn og få en ikke fungerende jeger til og "virke". Ivo får MOA`n og et lynkurs i praktisk bruk.

MOA`n er litt mer "kinkig" og bruke og litt trening må til før det "sitter" i puselankene, men etter et noen runder sitter det! 

En testserie på 1,5" på 50 meter forteller at Ivo er klar og at dagen kan på skytebanen kan avsluttes og jakten begynne. 

Ivo (til venstre) er klar.

Ivo og Ben setter av gårde til et "high blind"  Gerhard og jeg drar ut til et område som Gerhard av alle ting kaller Amsterdam. Mange jaktområder har fått navn som ikke hører hjemme i Afrika. Det høres sikkert helt ok ut for Afrikanere som ikke ser sjarmen i lokale navn, men farmnavn som Boston, Amsterdam, etc klinger ikke godt i mine ører, Da er navn som Imberbi, Tsidkenu  bedre.

Amsterdam er det området Gerhard selv jakter på og derfor et området han er godt kjent i. Det skal være godt med  Bøffel  så det blir spennende jakt der. Primært er det Sebra jeg nå er ute etter, men jeg går ikke av veien for og jakte Vortesvin hvis det skulle dukke opp en av proper størrelse!

Her har vi en gulnebbet termittspiser.

En  Kudu som gir meg en verdig utfordring (noe de som oftest gjør) går jeg heller ikke av veien for. Etter fire år jakt kjenner jeg nå de fleste av dyrene og kjenner noen av  egenskapene de innehar, noe som gjør at det er interessant og jakte dem selv om jeg allerede har et av hvert dyr  "på veggen" For meg er ikke det og få dyr på veggen det samme som at jeg nå ikke har mer og jakte i Afrika. For meg er det jakten og utfordringen det gir som er det viktigste og utfordringene står i kø helt frem til jeg blir 100, det er nå helt sikkert.

Kunne det slumpe inn noe ekstra cash eller en lukrativ avtale gå i boks er det jo alltids Bøffel, Leopard, Løve, Elefant og Flodhest som venter.  På Tsidkenu er det faktisk noen Hippoer som holder til, deriblant en rugg av en okse. Spurte for moroskyld hva  det ville koste og jakte Hippo og jeg må si at prisen i forhold til hva "Big Five" koster ikke var så avskrekkende. CA 25000 rand altså ca 22000 kroner var prisen og betale. Ikke at det ikke er ufyselig mange penger men.... 

22000 nok for denne karen!

Her på vei opp for og ta seg lunsj, mens Giraffene står i bakgrunnen.

Disse derimot er rimeligere.

Forklaring er at det ikke anses som like farlig og jakte Hippo og derfor har den ikke oppnådd den "kultstatusen" Bøffel, Løve,  Elefant, Nesehorn og Leopard har. Dette er litt rart all den tid jeg  hører at det er Flodhesten som dreper flest mennesker i Afrika hvert år. Dette på grunn av at den beiter på land om natten og tar gjerne med seg en "Tofoting" på vei ut i vannet igjen hvis han/henne skulle komme ubeleilig inn mellom Flodhesten og vannet når "Flode" igjen vil tilbake til sitt trygge element..

Etter og ha lest  mye om Afrika  og de profesjonelle Elefant/Bøffeljegere fra sent 1800 til 1960 tallet har jeg trukket mine egne konklusjoner. Som jeg ser det er hovedgrunnen til at  "Big Five" har fått sitt rykte som "man killers" er at de av og til angriper jegeren, men felles for de fleste, kanskje med unntak av Elefant, er at de  angriper etter og ha bli skadeskutt!! Angrepet kommer under oppfølgingen av det skadede viltet og  ikke som følge av et rent og drepende førsteskudd! Noe som er helt logisk. Alle dyr prøver og unnvike kontakt med menneske så lenge de er friske og kan slippe unna. Skadeskutte derimot er saken en annen. Ingen regel uten unntak så klart.

Bøffel er notorisk for og kunne suge opp en mengde bly uten og gå ned og det selv om første skuddet er ok plassert, men som regel er de lange oppfølgingsjaktene med både ti og tolv  skudd et resultat av at ikke førsteskuddet "sitter". Elefanten kan angripe  uten tilforlatelig grunn, men under flåing er det ikke uvanlig og finne en drøss skuddskader og det ofte fra helmantlede småkalibrede kuler, avfyrt fra diverse militære våpen. Dette har vel gjort sitt til at de har mistet sitt gode lynne ovenfor de tobente. 

Under jakten i går på Giraffen hørte jeg for første gang Elefant som brukte "trompeten", rent sagt spennende var det!

I og med at "Boston" som Giraff området het, ligger klin opptil Kruger Nasjonalpark er det ikke uvanlig at det streifer Elefant, Løve og leopard over disse områdene. 

Jakt:

Vi plukker opp vindlinjen og starter jakten. Temperaturen er behagelig, ja rent kjølig er det. Lette skyer stryker over himmelen, men ikke noen tegn til at det skal regne i dag. Ekstra spennende er det og av og til krysse spor av Bøffel, selv om jakten i lange perioder er ren trasking.

Legger merke til at dette er noe av det beste terrenget jeg har jaktet i. Halvåpen bush med 25-150 meter sikt. Jeg mente før at tettere bush var ideell for en revolverjeger, men har endret litt  mitt syn på dette. Siden det ikke er mulig for to til tre jegere/sporfinnere og gå helt lydløst er det bedre og kunne se dyrene på avstand, for så og planlegge en 100m smygjakt. Det verste er og dumpe rett på dyr i tett bush for så og prøve og finte det ut eller følge på  til muligheten er der for et skudd. Skuddene blir da som regel lettere et kompromiss siden pusten går og dyrene allerede er skremt. 

Ikke noe tegn til Sebra, men noen Impalaer er det alltids. En god Impala bukk gir meg de nødvendige 4 sekundene jeg trenger fra hylster til skudd, men jeg er kun i "mode" for Sebra så jeg lar den få glo seg ferdig før den setter av gårde. Takke seg til at den ikke var i selskap med 100 andre Impalaer, som med hopp, sprett og snøfting ville ha tømt de neste 2 kvadratkilometerne for dyr. 

Føler meg helt skjerpet! Er inne i jakten og anstrenger meg til det ytterste for og få lukt, hørsel og syn til og fokusere på de riktige ting. Se etter profiler og farger som ikke passer inn. Kjenner etter terpentinlukt fra Giraffer, musk lukt fra Vannbukker og lukten fra ferske Bøffelkaker som kan ligge inne i en tett bush. hører også etter lyder som kan fortelle om dyrs nærvær eller fravær. 

Vi ser det samtidig!! Bare et glimt av bevegelse 70 meter borte. Dyrets høyde ekskluderer alle de store og fargen er grå så det blir fort klart at det er en Vortesvin familie som er på vei skrått bort fra oss i tett bush. Normalt ikke noe og få høy puls for, men vi har begge sett glimtet av "tusk", i det familiens overhode smetter inn bak en "hock and stich" busk.

Gerhard ser på meg som for og få bekreftet at jeg er på bølgelengde. Glem Sebraen er meldingen han får. "Vurtegrisen" som forsvant bak busken var stor i kroppen og tusken jeg så på venstre side var i hvert fall over 12" og det smaker de spennende jakt av!!.

Står et par sekunder stille og fanger opp gangrytmen til resten av familien. De er på vei til noe for de går for fort til og beite, men de har ikke oppdaget oss. Tempoet de setter opp når de har fått ferten av tobente er ikke til og ta feil av og det skal godt gjøres og komme på skuddhold da.

Ingen grunn til og følge rett etter. Farten er for høy til det og det eneste vi kommer til og oppnå er og gå på dem ved neste beitepause. Bryter heller av og prøver og holde oss på parallell kurs og vinne noen meter på den måten. 

Etter en times jevn trasking har de for "ørtene" gang blitt borte for oss og jeg er redd vi nå har mistet dem for godt. Det er over et kvarter siden vi sist så bevegelse, men vi bestemmer oss for og holde kursen og tempoet litt til. Vinden er  stabil og grisenes kurs har vært så jevn den siste timen at vi setter vår lit til at vi omsider får kontakt igjen.

En halv time senere tar vi pause. Sitter og slapper av men er på vakt. De må være i området. Vortesvin sover om natten og beiter og drikker om dagen, så det er stor sannsynelighet for at familien vi så enten var på vei for å beite eller akkurat var ferdig. Vel ferdig med denne tankerekken blir det liv i noe busker 90 meter unna. Der er de!! og nå er de i gang med og beite. De har dreid av og kommer rett mot oss. For deg som leser dette og ikke har vært i Afrika forestiller du deg vel at nå er det bare og plukke ut galten, vente på skuddsjanse og så skyte? Men..... Afrika er tjåka full av av all slags vegetasjon!!  På 90 meter er det bare mulig og se grå flekker som kommer til syne for så og forsvinne igjen. Kan ikke engang være sikker på om det er samme dyr. På 80 meter blir de borte for oss, men jeg bruker tiden til og rigge til en god skytestilling og forberede meg mentalt. Har festet meg ved hvilken busk de forsvant bak og gjør meg klar til og ta dem imot når de kommer ut. Håper bare ikke en av årsgrisene kommer i forkant og lager lurveleven før jeg kan få sendt bly etter "gamlefar".

15 minutter senere er det fremdeles ikke tegn til action der fremme og det er det heller ikke når det har gått 15 minutter til. Jeg snur meg og konfererer med Gerhard. Ikke snakk om at de har forsvunnet. Vi kommer til at vi rett og slett er et offer for en lunsjhvil!! og at de ligger og snorker rett der fremme. Etter 45 minutter bestemmer jeg meg for og ta en sjanse. At vinden skal være stabil en hel formiddag og det uten et eneste 180graders gust tar jeg ikke sjansen på så jeg begynner og åle meg som en slange. Drar meg frem etter fingerspissene og kommer meg 20 meter lenger frem uten at helvete bryter løs. Gerhard er like bak og fanger min oppmerksomhet. Bak en rot lyser det i hvitt. Bare solens refleksjon i en tusk tilsier at det 60 meter lenger fremme ligger en hel grisefamilie. Faen..!! pulsen raser plutselig av gårde og jeg kan kjenne hjerte slår i bakken så de formelig støver rundt meg. Det er dette som er problemet med disse endeløst spennende smygjaktene. Det bringer frem det beste av konsentrasjon og  besluttsomhet, men med det følger også den u-forløste spenningen som hamrer i brystet. Jeg gir tegn til Gerhard at vi må vente litt. Planen min nå er å bevege meg sakte fremmover til de mistenker noe og reiser seg opp. Da får jeg et par sekunder og skyte på før de stikker av gårde (håper jeg i hvert fall), men før det må jeg ha en pause for og få ned pulsen.

Noen minutter senere titter jeg over siktene og ser at de nå ligger stødig nok til og forsette fremrykkingen.  Jeg forstår på Gerhard at det er grisen bak roten som bærer elfenbenet, så jeg fokuserer på den mens jeg setter meg sakte opp på knærne men FA`n i "ferdigstilling". Går på knærne fremmover, men kan fremdeles ikke se noen av de andre grisene og bare litt av grisen bak roten. Så skjer det!! grisen bak roten reiser seg opp rett i mot meg. FA`n er oppe og siktet er på vei til og "lines" opp for et hodeskudd. Reagerer ikke på grisens størrelse før det plutselig 10 meter bak og 10 meter til venstre reiser seg opp en gris til og denne med Elefant elfenben!!. Jeg svinger FA`n over og lar skuddet gå!! Grisen raser av gårde og blir borte og alt er kaos. Phu!! setter meg ned og slapper av til støvet har lagt seg. Hold på og skyte feil gris!! Gerhard kommer bort og ser ut som et spørsmålstegn. Jeg heiser skuldrene som et tegn på at jeg tror at skuddet satt men..... Hylstrer Fa`n og begynner og spore. Spoler tilbake minnet og ser  for meg at sikte ligger oppe i lunge/skulder regionen når skuddet går, og det stemmer nok sånn noenlunde fordi på skuddplassen ligger det mye friskt lyst lungeblod. 

Selv et "blekansikt" som meg kan spore denne grisen!. Blodstripen er tydelig og ender i en gris knappe 40 meter borte, med Elfenben som en liten Elefant!! Det er vanskelig og måle jaktglede siden den ikke kan måles i desibel eller med et målebånd, men jeg er sikker på at jeg nå i denne stund er like opprømt og glad over dette prakteksemplar av en gris som jeg var over en 1450kg Giraff i går, noe som slår meg som merkelig og litt uforklarlig. Skuddet en 378gr blykule har gått inn i i forkant av venstre bog og slått ut gjennom høyre sides ribben. Når skuddet gikk satt grisen med bredsiden mot meg, men den vred seg opp for og se meg og fikk derfor kulen inn skrått forfra. Selv med den relativt lave hastigheten og kulen som ikke åpner seg er det massivt med blod på skuddstedet og  bort til der grisen ligger. Samme var det med Kuduen jeg skjøt for et par år siden. Skulle ikke tro at en kule med "bare" 1350fps og 11.25mm diameter skulle gi et så kraftig umiddelbart blodtap . I tillegg lukker skinnet seg jo noe etter at kulen har gått gjennom. utgangshullet er ikke større enn inngangshullet, men allikevel er altså grisen "tom" etter 40 meter. En gris jeg skjøt med 325gr Swift A-Frame gikk 100 meter, men den hadde også en "stråle" av blod fra utgangshullet så det er ingen tvil om at  gode mantlede hulspiss/softpoint kuler også gjør jobben. Hadde jeg bare skulle jakte dyr under 150kg her nede hadde jeg nok kanskje valgt en 325gr Swift A-Frame, den er "sikker som banken" og penetrerer 42 cm i kataloger og sannsynligvis noe mer i dyr, men 40-50 cm kan være litt lite på de store Antilopene hvis ikke skuddvinkelen er perfekt og gjennomskyting ønskes. I tillegg har min begrensede simultankapasitet gjort sitt til at jeg ikke liker og trikse og mikse med for mange kombinasjoner når jeg er på jakt. "Keep it simple" er et motto jeg lever etter når vi drar nedover og det innebærer ikke en drøss forskjellige kuler med forskjellige treffpunkt etc. 

Og sånn ser den ut!!

Denne er det lov og være stolt av!!

Lost!!

Vi er midt i ingenmannsland, så vi legger grisen i skyggen og drar en kvist etter oss for og lage et spor ned til nærmeste vei. Et lurt triks som gjør at vi unngår flausen det er og måtte vente på gribbene for og finne ut hvor "vurte" ligger. Etter måling (for dere som er interessert i mål) så endte "tuskene" på 13.9" og det er i hvert fall den største grisen jeg har skutt.

Selv om Gerhard stort sett har oversikten ser jeg av det fårete smilet at vi nå ikke har peiling på hvor vi satte fra oss bilen i morges.

Sånn ser en PH ut når ha fintenker på hvor bilen kan være!

Jeg er helt "blank". Jeg vet retningen fordi jeg ikke går en meter i skauen uten kompass, men siden vi har gått hard i flere timer og sola var dekket av skyer når vi startet er vi nå litt "lost". Vi setter oss ned og fintenker mens vi begge desperat ønsker oss en flaske vann og en Sporfinner. Jeg skal banne på at innfødte Afrikanske sporfinnere  er født med GPS på lik linje som vi er født med ski på bena og akkurat nå kunne vi sårt tenke oss en sort en med "blådress og topplue og lakksko". (en intern ikke rasistisk kommentar). Skal forklare den litt nærmere!! Det er en kjensgjerning at vi vestlige jegere ofte legger mye tid og ikke minst penger på jaktutstyr som f.eks. kamuflasjeklær, sko til en formue, dyre spesialkniver til jakt og flåing osv. Når vi kommer ned til Afrika derimot blir vårt viktigste "verktøy" en tannløs sort Afrikaner i nettopp blå kjeledress, en lue (av og til rosa!!) og gjerne med et par totalt nedslitte "lakksko". Denne noe underlige fremtoningen bør du gi din ytterste respekt all den tid han følger spor du knapt kan se. Oppdager og kan avgjøre hvilken type dyr det er som står der inne i tetta basert på syn lukt eller lyd. Bringer deg rett tilbake til bilen +- 5 meter etter 5 timers smygjakt for så hvis du har skutt noe flår og parterer viltet  med redskap som ligner mistenkelig på en kinesisk lommekniv kjøpt for 9.90.- på Nille.  Dette er så klart satt noe på spissen, men Ivo ble så opprørt over dette at jeg måtte love og gi dem Kershaw kniven min!! Jeg spurte Gerhard om hvorfor (i mine øyne) spesielt knivene de brukte var så "amatørmessige". Gerhard bare ristet på hodet og fortalte meg at det lå flere nesten nye slaktekniver inne på slakteriet, men "skinnerene" mente at de hadde bedre kontroll under flåing med de korte "kinaknivene" og i tillegg var stålet så mykt (dårlig) at de var lette og få skarpe!!

Vel omsider fant vi nå bilen og kom oss tilbake. Spent var jeg og da spesielt på om Ivo`s andre Afrika debut!! (Dvs den første med et våpen som treffer innenfor en meter av der han siktet) hadde gått. Når jeg har med nye folk (som i dette tilfelle var Ivo) er det alltid litt spenning relatert til om de "greier seg" Ikke det at jeg står ansvarlig ovenfor Gerhard når det gjelder noen av  jegerne som er med nedover, men det er rart med det. Jeg arrangerer turen og da er det ok og ikke levere en gjeng med  jegere som gjør seg helt bort.

 Bertus har lunsjen klar.

Hennie nyter en velfortjent lunsj.

Alle var godt inne i pølse og bacon lunsj når vi kom tilbake og en rask prat med Annar avslørte at verken han eller Kristian hadde skutt noe. Annar hadde hatt en monster gris inne ved vannhullet. Den største han noen gang hadde sett. Dessverre var den ene "tusken" brukket inne ved kjeven og den andre manglet den ytterste tommen. Allikevel var den så stor at den ble vurdert til over 12" brukket !!.

Mona som satt uten rifle hadde hatt en mengde Bavianer inne på post, også  Bøffel  hadde hun sett på vei ut i terrenget.

Sist men ikke minst satt Ivo og Ben med et lurt glis! Ivo kunne fortelle at han hadde skutt en Impala ved et vannhull.

 Bildet er tatt fra Ivo`s post.

Et "klokkerent" hjerteskudd på sitt første håndvåpenskutte vilt......

Holdet var 55 meter Impalaen løp 70 meter før den ga opp. Tok meg en tur bort på slakteriet og tittet på Impalaen. Skuddet var tatt litt bakfra og tvers igjennom hjertet. kulen stod i mot skinnet på motsatt side og selv om mantel og bly satt sammen var det tydelig at den fikk mye "juling". 

Kulen har hold godt sammen, men er nesten vrengt.

Kommer nok til og bytte den ut mot Hornadys 130gr sp som ser ut til og være den samme kulen bare med litt tykkere mantel beregnet på riflehastigheter. Kulen Ivo brukte  gikk ut med 2250fps. Det kan se ut som om den med hell kan brukes f eks i en 10" 30/30 Winchester Contender hvor hastigheten normalt vil ligge under 2000fps.

 Her er det Ivo`s Impala som går fra trofé til og bli god mat!!

Ettermiddags økten var ikke uten hendelser selv om det ikke ble skutt noe. Sebra så vi ikke noe til men vi smøg oss inn på en Giraff ku med to kalver som gikk og beitet sammen med et par vortesvin familier. Det var begynt og skumre og vi var slitne og tørste da vi kom over dem. På 100 meter begynte Gerhard og imitere griselyder og selv om de så opp så reagerte de ikke på oss. Siden vi strengt tatt nå var på vei hjem og ingen av grisene var av nevneverdig størrelse bestemte jeg meg for og avslutte seansen med et "grisesmyg"!! Ned på fire og beitende mot vortesvina var jeg nok litt av et syn. Imiterte måten de beitet på. rufset i bakken med en pinne så støvføyka stod og selv om de av og til sjekket meg ut var de ikke mistenksomme. på 40 meter sluttet Giraffkua og beite men ble bare stående og se på meg. Selv på 30 meter beitet vi alle fredelig sammen helt til jeg også tenkte at jeg skulle imitere noen griselyder. Ved mitt første grynt var hele "arenaen" tom og det på under 5 sekunder!! Null troverdighet der. 

Det var blitt bek mørkt før vi fikk hentet Mona, som satt alene på en post hvor det både var Bøffel og Bavianer. Bavianer hadde hun sett men ikke noe annet.

På vei ut av terrenget rundet vi en sving og stod plutselig inne i en Bøffelflokk. Ingen av de var særlig fiendtlige, men da jeg tok et bilde med blits på fem meter hadde de tydeligvis fått nok og Gerhard fikk det travelt med og forhindre en mindre opprettings jobb på  Pajeroen. 

Denne tok det ille opp og bli fotografert!

Ellers var det som seg hør og bør. En hyggelig kveld rundt bålet med middag og rødvin før vi gikk til sengs.

Et Tusenbein. Disse er det mange av og de blir opp i mot 20 cm

Litt moro for fotografen!! :)

Etter dette startet leppene og svi som bare hæl..... En titt i håndboka forteller at disse krypene har en mild gift i seg!!  Da så.......

 Annar og jeg hadde overtatt teltet for denne ene natten og jeg må si at telt og Afrika hører sammen.

Cali....